Flere nordmenn velger plantebasert mat

Her er de viktigste funnene fra Norge i Orklas Bærekraftbarometer 2020.

Ipsos har for andre år på rad gjennomført en barometerundersøkelse på vegne av Orkla blant et representativt utvalg forbrukere i Norden og Baltikum.

I Norge viser funnene en kraftig utvikling når det gjelder forbrukernes holdning til plantebasert mat.

Unge voksne og menn øker mest

Andelen som betegner seg selv som veganer eller vegetarianer er doblet bare det siste året og går fra 4 til 8 prosent. Samlet øker andelen nordmenn som sier de enten ikke spiser eller begrenser kjøttspisingen sin, fra 16 til 23 prosent. Størst er økningen blant unge voksne (18-29 år). Her vokser andelen som begrenser kjøttkonsumet sitt fra 29 til 41 prosent bare det siste året.

I tillegg til de unge, er det menn som driver denne utviklingen i Norge. I 2019 sa 13 prosent menn at de begrenser kjøttspisingen. I 2020 har den tilsvarende andelen vokst til 23 prosent. Denne betydelige økningen gjør at det ikke lenger er kjønnsforskjell blant de som er altetende.

– Menn har hevet seg på bølgen i større grad enn tidligere og er på samme nivå som kvinner når det gjelder å ta aktive kostholdsvalg, sier prosjektleder i Ipsos, Mads Motrøen.

Ikke fornøyd med utvalget

Årets Bærekraftbarometer viser også at nordmenn er Nordens minst fornøyde når det kommer til utvalg av vegetarianske og veganske produkter i dagligvarebutikken. 27 prosent anser utvalget for å være tilstrekkelig – langt under det nordiske gjennomsnittet som er 39 prosent.

Norske forbrukere sier også at de synes det er vanskeligere å finne vegetarianske/veganske produkter enn det våre naboer synes. 31 prosent synes det er lett å finne – noe som er 10 prosentpoeng under det nordiske gjennomsnittet.

Økende miljøbekymring

Den stigende interessen for plantebasert mat kan sees i sammenheng med et annet funn i undersøkelsen: Nordmenns er mer bekymret for miljøet.

Størst økning ser vi når det gjelder bevaring av naturen – her øker andelen nordmenn som bekymrer seg fra 19 til 30 prosent. En stor økning ser vi også i andelen som anser plastavfall i havene som en av de viktigste utfordringene. Denne andelen vokser fra 58 til 63 prosent.

Hvilke produkter er bærekraftige?

Flere norske forbrukere i år enn i fjor synes dette spørsmålet er vanskelig å besvare. Andelen som sier de synes det er krevende å vite om et produkt er bærekraftig eller ikke øker fra 70 til 74 prosent.

– Dette er en tydelig påminnelse om at vi må jobbe enda bedre for å forenkle valget for forbrukeren i det daglige, sier kommunikasjonsdirektør i Orkla Norge, Elisabeth Aandstad Ekheim.

Samtidig viser undersøkelsen at andelen som sier de ønsker å velge bærekraftige produkter, går ned fra 62 til 56 prosent. Dette kan tyde på at manglende informasjon svekker forbrukernes ønske om å velge bærekraftig.

Når det gjelder merking av produkter, svarer 60 prosent at det aller viktigste er tydelig informasjon om emballasjen kan resirkuleres og hvordan.

–Vi kan ikke forvente at folk skal kjenne til detaljer om hvilke plasttyper som kan resirkuleres eller ikke. Her har vi som produsent et ansvar for å sørge for god og tydelig merking på emballasjen, slik at det blir enklere for folk å ta bevisste valg, sier Ekheim og legger til:

– Butikkhyllene fylles opp med stadig flere og mer bærekraftige produkter. Flertallet av forbrukerne sier de ønsker å velge disse alternativene, og da må vi bidra med god informasjon.